torsdag 29. januar 2009

Anmeldelser av "Byterminalen"


"Det er et realistisk stykke" denne påstaden er jeg ganske så enig i, det er likt virkeligheten og kunne ha sjedd nå. Ingenting overdrives på noen måte, derfor er det så realistisk.

"Gratulerer Berge, dette var imponerende" til tross for hans glimrende fortid innen teater, har han gjenskapt et imponerende stykke som tar pusten av mange.

Byterminalen er Stavangers styggeste plass, uten tvil. Mørkt, trist og det er alltid kaldt når jeg er der rart nok, men sant.

"Alvor og Humor på Byterminalen" alvor var det nok av, med narkomaner og voldelige ungdommer, men særlig bra humor kan jeg ikke finne noe sted i musikalen.

"«Byterminalen» er en opplevelse som forvandler byens styggeste sted om til en vakker og minnerik katedral" - Katedral??? Hva søren snakker Rogaland avis om? Det er ikke en katedral, det er en allminnelig buss terminal av grå asfalt og betong.

"Vi er blitt opprørt og sjarmert, betatt og imponert" Jeg kan si meg enig i at jeg ble litt betatt av filmen, men imponert var jeg nok ikke. Mye mer må til for å imponere meg, kansje fordi jeg ikke er en stor-elsker av musikaler.

fredag 9. januar 2009

Kommentarer på skuespillet "byterminalen"

Scene 1:
Jeg får inntrykk av at byterminalen er en møteplass for masse forskjellige folk. Det er der ting skjer, folk som er tatt med hasj, noen som slo til en sjøfør, kvinne ranet. Ungdommene ser på folket som går der, det er all slags folk, snille, blide, friske, griske osv.

Scene 2:
Handle om en altmuligmann. En mann som tydligvis er likt av mange, iallfall Marianne. Men lage mat det kan han nok ikke.

Scene 3:
Virker som de narkomane liker å henge på byterminalen, men folk hater dem ikke de hjelper dem tvert imot, noe som jeg syntes kansje er litt rart.

Scene 4:
En gla scene selv om mennesker kommer for seint til bussen, noe som i midt hode er negativt og irriterendes.

Scene 5:
Veldig grei scene som handler om å hjelpe/støtte de som ikke klarer alt alene.

Scene 6:
Mennesker som tror livet er et spill, men at det finnes håp.

Scene 7:
Ungdommene er byens "fremtidens håp". Forteller litt om hvor viktig byen er.

Scene 8:
Litt anderledes scene, hvor Kjell leter etter datteren sin. Dramatisk.

Scene 9:
Jente som har ventet lenge på at kjæresten hennes ska komme hjem, men all gleden var forgjeves, fordi typen vraket henne. Trist.

Scene 10:
Veldig kjedelig scene som ikke er noe spesielt. En som skal opptre i folkets hus og synger om hvordan det var før.

11:
Meninger og tanker om hvordan det er å stå på scenen, kjedelig scene.

12:
Ungdommene synger ut, de mener de er landets fremtid.

13:
Welat trodde han kom til et fredelig land. Welat er veldig glad i Marianne ser det ut som.

14:
Ikke alle narkomane er fortapt, noen ser håp og det er ikke for seint. Tankevekkende scene.

15:
Menneskene ville ha møtt kverandre en annen plass, istedetfor byterminalen. Grunnen er at på byterminalen er et sted man bare er i en kort tid også reiser man videre, og man får ikke skikkelig tid til å bli kjent. Kjærlighet vises i denne scenen.