Kommentarer på skuespillet "byterminalen"

Scene 1:
Jeg får inntrykk av at byterminalen er en møteplass for masse forskjellige folk. Det er der ting skjer, folk som er tatt med hasj, noen som slo til en sjøfør, kvinne ranet. Ungdommene ser på folket som går der, det er all slags folk, snille, blide, friske, griske osv.

Scene 2:
Handle om en altmuligmann. En mann som tydligvis er likt av mange, iallfall Marianne. Men lage mat det kan han nok ikke.

Scene 3:
Virker som de narkomane liker å henge på byterminalen, men folk hater dem ikke de hjelper dem tvert imot, noe som jeg syntes kansje er litt rart.

Scene 4:
En gla scene selv om mennesker kommer for seint til bussen, noe som i midt hode er negativt og irriterendes.

Scene 5:
Veldig grei scene som handler om å hjelpe/støtte de som ikke klarer alt alene.

Scene 6:
Mennesker som tror livet er et spill, men at det finnes håp.

Scene 7:
Ungdommene er byens "fremtidens håp". Forteller litt om hvor viktig byen er.

Scene 8:
Litt anderledes scene, hvor Kjell leter etter datteren sin. Dramatisk.

Scene 9:
Jente som har ventet lenge på at kjæresten hennes ska komme hjem, men all gleden var forgjeves, fordi typen vraket henne. Trist.

Scene 10:
Veldig kjedelig scene som ikke er noe spesielt. En som skal opptre i folkets hus og synger om hvordan det var før.

11:
Meninger og tanker om hvordan det er å stå på scenen, kjedelig scene.

12:
Ungdommene synger ut, de mener de er landets fremtid.

13:
Welat trodde han kom til et fredelig land. Welat er veldig glad i Marianne ser det ut som.

14:
Ikke alle narkomane er fortapt, noen ser håp og det er ikke for seint. Tankevekkende scene.

15:
Menneskene ville ha møtt kverandre en annen plass, istedetfor byterminalen. Grunnen er at på byterminalen er et sted man bare er i en kort tid også reiser man videre, og man får ikke skikkelig tid til å bli kjent. Kjærlighet vises i denne scenen.