Arnulf Øverland - Kristendommen - den tiende landeplage

I dette essayet får Arnulf Øverland fram kristendommen sånn som han tolker den. Det han skriver tar ingen hensyn og tankene og meningene hans kommer direkte frem. Han provoserer Gud og hans religion, ved å sitere bibelen og tolke dem på hans måte. Han prøver å få fram at Gud ligner på et menneske med skjegg, øyne og ører og til og med kjønnsdeler. Gud skapte universet for 6000 år siden, og da setter han samtidig spørsmål med det, hvorfor akkuratt da, og ikke før og ikke etter? Han skaper mennesket med synd, men straffer dem alikavell med helvette hvis menneskene ikke “oppfører seg”, det høres jo utrolig dumt ut med en gang, når vi kristendommen ser på Gud som gavmild og god. Kristendommen har med andre ord ingen verdi for han, han syns religionen er tåpelig og gjør dermed narr av den i teksten sin.

Han mener religion har dobbeltmoral, at man kan drepe en person og be Gud om tilgivelse etterpå. Hvis man hadde diskutert dette med en troende, så vil den troende fortsatt stå på sitt selv om det ikke gir noen logisk forklaring, men svaret er allti noe lignende som ;Gud er allmektig og har alltid rett. “Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”Øverland får fram at kristendommen ødelegger for barn, ettersom de blir tvunget til å lære og tro på Gud, dette gjør dem blinde til fornuftig tenking. Han bruker sterke ord for å få fremme argumentene hans, “synder”, “helvette” og “Bibelen”. På denne måten krenker han også kristendommen. Kristendommen praktiserer altså ikke fornuftig tankegang.
Han skriver det fins fysikk og kjemi, og at selv om mennekene ikke har svar på alt, så finner vi ut ting med tiden, og hver gang vi finner ut noe nytt, så sender det frysninger nedover kristendommens menighet, den blir mer og mer usansynlig skriver han.

Idag ville ikke alle de synspunktene Øverland tar for seg i teksten vært blasfemiske, i og med at Kristendommen ikke står like “sterkt” som den gjorde før, der man for eksempel kunne bli hengt eller steiner for å fortelle noe sånt. Menneskene har utviklet seg og selv om det blir mindre og mindre kristne, så er man fortsatt moden nok for å høre hva andre mener, uten å ville drepe en person bare fordi han mener noe annet enn dem selv. Man kan dermed ikke si at denne teksten er blasfemisk på noen måte i den verden og tid vi lever i nå, vi fokuserer mer på informasjon og erfaring, og velger dermed selv hva man skal tro på.