Vil norsk norsk snart dø ut?

I de siste årene har norsk språk vært under press fra engelsk på enkelte områder av samfunnslivet, samtidig som en flom av engelske lånord rykker inn. Betyr dette at norsken sakte men sikkert vil dø ut? Grunnen til at det kansje skjer er at man vil ha er språk som er brukbart og brukes på alle viktige områder i samfunnet. I og med at engelsk har påvirket nordmenns ordforåd såpass mye, så er kansje ikke det norske språk et fult så bra alternativ, når engelsk kan bli mer praktisk å bruke. Det som kan hinte til at et språk befinner ser på dødsleiet, er at foreldre slutter å oppdra sine barn i det språket de selv har som morsmål og dagligspråk, fordi de tro at det mulighetene til barna i livet blir bedre dersom de i stedet oppdras i et majoritetsspråk som samtidig er det dominerende språket i det samfunnet der barna vokser opp. Denne situasjonen er ikke så sjelden som enkelte skulle trodd, denne situasjonen oppstod for eksempel med samisk i Norge. En skremmende tanke(for noen) er at Engelsk er i ferd med å etablere seg som arbeidsspråk i mange bedrifter. Men hvis man ser på den reele risikoen for at dette skjer, er det ting som tyder på at forrandringen skjer med det første. Norsk er et majoritetsspråk innenfor egne grenser, med en rik og bred skriftkultur. Sammenlignet med enkelte andre språk, står altså norsk sterkt.

Arnulf Øverland - Kristendommen - den tiende landeplage

I dette essayet får Arnulf Øverland fram kristendommen sånn som han tolker den. Det han skriver tar ingen hensyn og tankene og meningene hans kommer direkte frem. Han provoserer Gud og hans religion, ved å sitere bibelen og tolke dem på hans måte. Han prøver å få fram at Gud ligner på et menneske med skjegg, øyne og ører og til og med kjønnsdeler. Gud skapte universet for 6000 år siden, og da setter han samtidig spørsmål med det, hvorfor akkuratt da, og ikke før og ikke etter? Han skaper mennesket med synd, men straffer dem alikavell med helvette hvis menneskene ikke “oppfører seg”, det høres jo utrolig dumt ut med en gang, når vi kristendommen ser på Gud som gavmild og god. Kristendommen har med andre ord ingen verdi for han, han syns religionen er tåpelig og gjør dermed narr av den i teksten sin.

Han mener religion har dobbeltmoral, at man kan drepe en person og be Gud om tilgivelse etterpå. Hvis man hadde diskutert dette med en troende, så vil den troende fortsatt stå på sitt selv om det ikke gir noen logisk forklaring, men svaret er allti noe lignende som ;Gud er allmektig og har alltid rett. “Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”Øverland får fram at kristendommen ødelegger for barn, ettersom de blir tvunget til å lære og tro på Gud, dette gjør dem blinde til fornuftig tenking. Han bruker sterke ord for å få fremme argumentene hans, “synder”, “helvette” og “Bibelen”. På denne måten krenker han også kristendommen. Kristendommen praktiserer altså ikke fornuftig tankegang.
Han skriver det fins fysikk og kjemi, og at selv om mennekene ikke har svar på alt, så finner vi ut ting med tiden, og hver gang vi finner ut noe nytt, så sender det frysninger nedover kristendommens menighet, den blir mer og mer usansynlig skriver han.

Idag ville ikke alle de synspunktene Øverland tar for seg i teksten vært blasfemiske, i og med at Kristendommen ikke står like “sterkt” som den gjorde før, der man for eksempel kunne bli hengt eller steiner for å fortelle noe sånt. Menneskene har utviklet seg og selv om det blir mindre og mindre kristne, så er man fortsatt moden nok for å høre hva andre mener, uten å ville drepe en person bare fordi han mener noe annet enn dem selv. Man kan dermed ikke si at denne teksten er blasfemisk på noen måte i den verden og tid vi lever i nå, vi fokuserer mer på informasjon og erfaring, og velger dermed selv hva man skal tro på.

Al-Qaida, hva og hvem er det?

Al-Qaida er en terroristgruppe, som har blitt et viktig symbol for militante muslimer i mange land. Gruppen har som mål å etablere et religiøst styre i den muslimske verden. Dette har da ført til en lang og blodig konflikt med verdens eneseste gjenværende supermakt USA, som har kostet mange liv.

Hvordan Al-Qaida oppstod er usikkert, men det meste tyder på at denne gruppen ble til i løpet av den ti år lange krigen i Afghanistan på 1970- og 80-tallet. Det afghanske kommunistpartiet kom til makten i 1978, og det brøt ut en massiv krig i landet. Det kommunistiske regimet. Sovjetunionen rykket inn og støttet for å støtte det kommunstiske regimet. Mange muslimske opprørsgrupper samlet seg og kjempet mot de sovjetiske og afghanske regjeringsstyrkene. USA støttet de muslimske opprørsgruppene, for de vill forhindre kommunismens spredning. De gjorde dette både økonomisk og militært. Flere av gruppene som var med bestod av svært religiøse muslimer som ville bekjempe kommunistene. I tillegg kom muslimer fra hele den arabiske verden til Afghanistan for å hjelpe.

Urolighetene fortsatte i flere år, til tross for at Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989. De islamske så på det som en seier, at kommunistene trakk seg tilbake, og de fleste la fra seg våpnene. Men de yngste og mest religiøse fortsatte kampen, der målet var å ta kontroll over Afghanistan. Etter flere år med geriljakrig, tok de makten i 1995 under navnet Taliban. Som betyr “elever av islam”. I tillegg til denne gruppen vokste det mindre grupper av typen ekstremister ledet av Osama Bin Laden, under navnet Al-Qaida, som betyr “basen”. Bin Laden og de andre lederne ville skape revolusjon og ville rense den muslimske verden for vestlig innflytelse. Gruppens ledere reiste til Sudan i 1991, hvor de lagde treningsleire og begynte å planlegge aksjoner for de kommende årene. Ønsket dems var å innføre et strengt muslimsk styre med Koranen som eneste lovbok. Både Al-Qaida og Bin Laden mente at den største hindringen selfølgelig var den vestlige verden, med størst fokus på USA.



De neste årene ble amerikanerne utsatt for terrorangrep flere steder i verden. Det som er usikkert, er hvor stor innflytelse Al-Qaida egentlig hadde over disse hendelsene. Mye tyder på at de var involvert både i det første angrepet på World Trade Center i NY i 1993, og angrepet på et amerikansk militærhelikopter i Somalia samme år. I 1996 returnerte både Bin Laden og resten av Al-Qaida lederne til Afghanistan, hvor de ble godt tatt imot av Talibanstyret, som hjalp dem med å bygge flere treningsleire. Denne plassen var hvor Al-Qaida skulle lære opp soldater i krigen mot Vesten og USA. Tallene på hvor mange som gikk gjennom denne type trening er uklart og usikkert men kan tyde på ett tall fra 10 000 til 100 000.

Bin Laden ble for alvor kjent i den vestlige verden i 1998. Han sammen med andre Al-Qaida utstedte en fatwa, som er en religiøs dom, hvor de mente at det var alle rettroende muslimers plikt å drepe amerikanske statsborgere uansett hvor i verden. Med de neste årene kor det flere terrorhandlinger, der i to av de hvor Al-Qaida var involvert rettet mot USA. De amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet i 1998. Et par år senere ble det amerikanske krigsskipet USS Cole angrepet av selvmordsbombere i Jemen. Terrorister fra Al-Qaida hadde også kapret fire fly og styrtet dem i Pentagon, World Trade Center og Pennsylvania 11. I år 2001 ble denne gruppen kjent over hele verden. Det var etter disse terroriserende angrepene Geaorge W. Bush startet det han kalte “Den Globale krigen mot terror”, der målet var å fakke de skyldige ansvarlige. Siden den gang har USA og Al-Qaida vært i krig. Det som tidligere var en koalisjon av grupper, ble nå sett på som en høyt utviklet organisasjon. Men til tross for dette, er det ennå usikkert hvor godt organisert Al-Qaida er og har vært, men man kan si at gruppen er et viktig forbilde for lignende organisasjoner.



Afghanistan ble som resultat av terrorhandlingene invadert av USA i 2001, med en godkjennelse fra FNs sikkerhetsråd. Poenget var å fange Bin Laden og styrte Talibanregimet som støttet Al-Qaida. Talibanstyret falt sammen ikke lenge etter, men jakten på Bin Laden endte uten resultater. De aller fleste lederne i Al-Qaida rømte og gjømte seg i fjellområdene på grensen mellom Afghanistan og Pakistan. USA invaderte igjen i 2001, denne gangen var det for å styrte Saddam Hussein. USA mente Irak hadde masseødelegelsvåpen og samarbeidet med Al-Qaida. Selv om disse påstandene aldri ble bekreftet. Etter invasjonen har Al-Qaida krigere vært involvert i mange terroraksjoner i Irak, både åpne krigshandlinger og selvmordsangrep.
Etter invasjonen som fant sted i Irak, forrandret Al-Qaidas rolle. Denne organisasjonen drev bare med opplæring av enkeltpersoner til rene terrorangrep før, men fokuset ble endret til mer og mer direkte krigføring. Mennesker fra hele verden reiser til Pakistan og Afghanistan for å bli opplært til å sloss mot de amerikanske styrkene i Irak. Terrorangrepene har ikke bare vært rettet mot USA, men også mot Spania og Storbritania, som er nære allierte av USA. Som resultat sank den folkelige oppslutningen om krigføringen i Irak dramatisk i de to landene.

Når det gjelder Al-Qaida, finnes det ikke sikekr informasjon om hvor mange terroraksjoner de har stått bak. Men de har som sagt vært en viktig inspirasjonskilde for andre terrorister, og flere mindre terroristgrupper med samme målsetting hevder at de har en tilknytning til Al-Qaida. I 2001 11. september gjorde terrorhandlingene Al-Qaida til et kjent symbol verden rundt. Delvis i den muslimske verden har organisasjonen blitt et viktig eksempel på hvordan man kan bekjempe den vestlige fienden, og innflyttelsen derfra. Al-Qaida oppfattes som en trussel for store deler av den vestlige verden. Bin Laden har dermed oppnådd en viktig målsetting, å splitte verden i to deler, oppdelt etter religiøse forskjeller.
Al-Qaida er en ikke-statlig gruppe, som vil si at den ikke er styrt av en stat, og er uten et fast territorium eller organisasjon. Det er av den grunn vanskelig å si noe sikkert om hvordan konflikten vil utvikle seg framover. I tilleg har vi alle de gruppene som kopierer Al-Qaida, som gjør det enda mer sannsynlig at konfikten vil bli langvarig og uforutsigbar.



Vi kan si at det er en ny global trend, altså konfikten mellom Al-Qaida og USA. Det blir stadig færre og færre konfikter mellom land i verden, mens antallet på ikke-statlige konflikter øker. Konflikter mellom land i verden, mens antallet ikke-statlige konflikter øker. Det som er forskjellen mellom disse to er at konflikter mellom land avsluttes som regel ved en fredsavtale eller at en part har vunnet over den andre, mens ikke-statlige konflikter har ofte ingen tydelig begynnelse eller slutt, og utkjempes av grupper og organisasjoner som ofte ikke har offentlige ledere. Dette gjør det hele mer vanskeligt å få et tydelig bilde over hvilke konsekvenser disse konfliktene har fått, og hvordan de vil utvikle seg i framtiden.


Kilder:
FN.no Fred og sikkerhet, terrorisme
Engelsk side om terrorisme
http://www.globalis.no/Konflikter/Al-Qaida

Photostory: analyse av "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder

Møtet med Ove Sørskår

Poenget med å ha et møte med Ove Sørskår, var fordi han var en buddhist. En etnisk norsk buddhist, som skulle fortelle klassen vår om sin tro og hans tanker. Noe av det første han begynte med var å si til oss at han ikke hadde noen form for plan for akkurat hva han skulle fortelle oss, men han skulle fortelle utifra det vi i klassen ville spør han om. Og da føk selvfølgelig mange hender opp i været. For dette var ikke noen kjedelig power point presentasjon, men vi fikk heller sjansen til å spør om det som vakte interesse i buddhisme religionen, og ting vi lurte på.

Han fortalte om konverteringen sin, som tok plass når han var en 19-åring. Man fikk fort inntrykk at han var en generelt rolig person til alt. Hoved grunnen til at han ble buddhist var hovedsaklig på grunn av "ikke-vold" teorien sin. Og da begynte jo selvfølgelig hele klassen å spør om hvordan hans forhold til å ikke skade dyr var. Om hvordan han for eksempel unngikk å skade en mygg. Han kom med mange morsomme kommentarer, og delte sine tidligere opplevelser med oss. Rotten som hadde tatt bolig i huset hans, der han ikke kunne skade dyret. Det gikk som sagt en god del kostnader på å utføre dette harmfritt. Poenget hans va at så lenge det var et levende vesen, står det imot hans religion å skade det. Han skal vise hensyn og medfølelse for alle levende individ uansett om vesenet er lite, stort eller har mindre intelligens.
Klassen reagerte og spurte om det med å tråkke på en bille, eller smekke til en irriterende flue. Sørskår svarte at uhell kunne forekomme. Viss det kom et tilfelle der han skulle drepe en liten makk ved et uhell, var det viktig å vise sin omsorg ved å for eksempel å begrave makken fint ned i jorda og kanskje si en liten bønn.

Poenget var man alltid kunne bli tilgitt for sine handlinger, bare man viser at man bryr seg. Han retter etterpå litt på det han har sagt om ikke vold mot dyr, og nevner at under ekstreme forhold, er det lov å ty til makt, for eksempel hvis du blir angrepet av et stort rovdyr. Hovedpoenget gjaldt å ha god karma som står til den åttedelte veien, forteller han. Ved å drepe et dyr med vilje, går man ned i rangering og får dermed minsket muligheten for å oppnå nirvana, noe alle buddhister har som mål i livet å oppnå, avslutter han. Med disse siste ordene fra Ove om ikke-vold, å oppnå.

Han får litt tid til å fortelle om sin oppdagelse av buddhismen. Han fikk sansen for buddhismen ved et buddhistisk senter i Danmark, hvor han fant inspirasjon, sammen med sin tur til Tibet. Han ble buddhist i 19 års alderen. Det vakte helt sikkert opp tanker i de fleste i klassen. Hvordan er det å konvertere til en helt ny religion, der resten av de man omgår, familie og venner er kristne. Noe bare en som har opplevd det sjøl kunne fortelle om. Derfor var det veldig lærerikt og interessant det Sørskår hadde å komme med, en mann som er selvsikker og tålmodig (orker å holde ut tåpelige spørsmål)og har et fast syn på livet.

Moderne trekk i "Forfatterinner" og "Giftas"

Camilla Collet snakker om kvinnens rolle i samfunnet. I det moderne samfunnet vi lever i nå har kvinnen samme rettigheter som menn. På den tiden var det anderledes, men det va dette Collet ønsket, full likestilling. Collet forteller i boken Forfatterinnen om hvordan kvinnen blir undertrykket og hvordan hun selv ble lært opp/måten folk oppfører seg mot henne, som viser hvordan hun skal være.

I giftas leser vi om en mann og en kvinne som har et "moderne" forhold. Mannen ønsker en fri kone som skal fø seg sjøl. Ingen husholderske, men heller en god venn. Kvinnen ønsker også en fri stilling i forholdet. Begge to bor i forskjellige rom, dette blir jo en litt ekstrem måte å vise det på. August Srindberg mener også at kvinnen kan klare seg selv, og at hun ikke er avhengig av mannen.

René Descartes

Descartes også kjent som grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far. Han blir regnet som en av Vestens viktigste tenkere gjennom historien. Han var en inspirasjons kilde for andre filosofer, både i sin samtid og etter sin død. "Cogito ergo sum" er hans mest berømte utsagn, som på norsk betyr "Jeg tenker, derfor er jeg".

Han fikk en førsteklasses utdannelse, blant annet innen filosofi faget. I matematikkens verden etterlot han spor, det kartesiske koordinatsystem er oppkalt etter ham. Han sitt ønske var at kunnskap skulle være sikkert bevist, for han merket tidlig at det meste av det han hadde lært var usikkert og lite nyttig. Med untak av matematikken, der det er en haug av ting det går an å være sikker på. Han utarbeidet altså teorier om å oppnå sikker kunnskap, altså epistemologiske spørsmål.

EPISTEMOLOGI
I "Discours de la Methode" boken skriver han om at mennesker har forskjellig syn på alle verdens spørsmål. Han mente klokskap var jevnt fordelt på absolutt alle mennesker, men at folk bruker fornuften på forskjellige måter. Det viktigste var derfor å finne en korrekt metode for å finne sikker og pålitelig kunnskap, og Descartes mente at han hadde den korrkte metoden. Han mente at man kunne bruke deduksjon, sånn som i matematikkens verden, for finne frem til sannheten. Han var overbevist om at alt det sikre, altså alt det som var sant hang sammen i i et sammenhengende hele. Og man kan utifra sikre utgangspunkter foreta deduksjoner.

For å finne ut om en påstand var sann eller ikke, hadde han en metode for å finne ut om noe var sikkert, han hadde da lagt 21 regler å gå ut i fra, og her er 5 av dem;

- vi må verken legge vekt på hva andre mener eller på hva vi selv tror, men vi må undersøke det som skal undersøkes, og dedusere fra sikre holdepunkter.
- kompliserte problemstillinger må deles opp i enklere deler.
- vi må begynne med det enkle, og fortsette med det kompliserte etter at det enkle er løst.
- vi må foreta oppsummeringer med jevne mellomrom.
- vi må aldri akseptere at noe er sant, uten at det vil være selvmot- sigende å tvile på det.

Ifølge Descartes kan man altså tvile på alt man vet. Tvile på sansene, tvile på bibelen, tvile på enkelte matematiske "modeller". Descartes mente at man kkunne tvile på absolutt alt. Denne filosofiske holdningen er nå kjent som «kartesiansk tvil». Men det var nettopp dette som ga ham et sikkert utgangspunkt. Man kan ikke tvile på at man tviler! Derfor ble "Cogito, ergo sum" Descartes sin helt sikre utgangspunkt.

Noe som er klart og distinkt, mente han var sannhet. Sanseopplevelser var ikke klare og distinkte, for for han var det ikke klart og distinkt at gress er grønt og himmelen er blå. Descartes begrunnet denne tilsynelatende merkelige påstanden med at sansene kan bedra en. Siden det som oppleves som klart og distinkt fundamentalt sett er forårsaket av Gud, må det være sant. Hvis det ikke er sant, er Gud en bedrager som er ute etter å svindle oss, og dette var for Descartes helt utenkelig. Slik mente Descartes å ha bevist at verden omkring oss eksisterer.