René Descartes

Descartes også kjent som grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far. Han blir regnet som en av Vestens viktigste tenkere gjennom historien. Han var en inspirasjons kilde for andre filosofer, både i sin samtid og etter sin død. "Cogito ergo sum" er hans mest berømte utsagn, som på norsk betyr "Jeg tenker, derfor er jeg".

Han fikk en førsteklasses utdannelse, blant annet innen filosofi faget. I matematikkens verden etterlot han spor, det kartesiske koordinatsystem er oppkalt etter ham. Han sitt ønske var at kunnskap skulle være sikkert bevist, for han merket tidlig at det meste av det han hadde lært var usikkert og lite nyttig. Med untak av matematikken, der det er en haug av ting det går an å være sikker på. Han utarbeidet altså teorier om å oppnå sikker kunnskap, altså epistemologiske spørsmål.

EPISTEMOLOGI
I "Discours de la Methode" boken skriver han om at mennesker har forskjellig syn på alle verdens spørsmål. Han mente klokskap var jevnt fordelt på absolutt alle mennesker, men at folk bruker fornuften på forskjellige måter. Det viktigste var derfor å finne en korrekt metode for å finne sikker og pålitelig kunnskap, og Descartes mente at han hadde den korrkte metoden. Han mente at man kunne bruke deduksjon, sånn som i matematikkens verden, for finne frem til sannheten. Han var overbevist om at alt det sikre, altså alt det som var sant hang sammen i i et sammenhengende hele. Og man kan utifra sikre utgangspunkter foreta deduksjoner.

For å finne ut om en påstand var sann eller ikke, hadde han en metode for å finne ut om noe var sikkert, han hadde da lagt 21 regler å gå ut i fra, og her er 5 av dem;

- vi må verken legge vekt på hva andre mener eller på hva vi selv tror, men vi må undersøke det som skal undersøkes, og dedusere fra sikre holdepunkter.
- kompliserte problemstillinger må deles opp i enklere deler.
- vi må begynne med det enkle, og fortsette med det kompliserte etter at det enkle er løst.
- vi må foreta oppsummeringer med jevne mellomrom.
- vi må aldri akseptere at noe er sant, uten at det vil være selvmot- sigende å tvile på det.

Ifølge Descartes kan man altså tvile på alt man vet. Tvile på sansene, tvile på bibelen, tvile på enkelte matematiske "modeller". Descartes mente at man kkunne tvile på absolutt alt. Denne filosofiske holdningen er nå kjent som «kartesiansk tvil». Men det var nettopp dette som ga ham et sikkert utgangspunkt. Man kan ikke tvile på at man tviler! Derfor ble "Cogito, ergo sum" Descartes sin helt sikre utgangspunkt.

Noe som er klart og distinkt, mente han var sannhet. Sanseopplevelser var ikke klare og distinkte, for for han var det ikke klart og distinkt at gress er grønt og himmelen er blå. Descartes begrunnet denne tilsynelatende merkelige påstanden med at sansene kan bedra en. Siden det som oppleves som klart og distinkt fundamentalt sett er forårsaket av Gud, må det være sant. Hvis det ikke er sant, er Gud en bedrager som er ute etter å svindle oss, og dette var for Descartes helt utenkelig. Slik mente Descartes å ha bevist at verden omkring oss eksisterer.