Sammensatte tekster - tekst, bilde og lyd

Ord og bilder

Ord og bilder tilhører hvert sitt "språk", som beskrives som systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Med ord referer vi til virkeligheten, men sammenhengen mellom ordet og det ordet viser til, bygger på tilfeldige "avtaler" mellom mennesker innenfor et språkfelleskap. Vi kunne uten problemer skifte ut betegnelsen "hund" med "katt" dersom vi bare kunne bli enige om det. Men når det er snakk om bilder, så kan vi si at de etterligner virkeligheten. En tegning eller et fotgrafi av en hund vil stort sett bare framkalle den samme forestillingen hos dem som ser det, uansett hvilket språk de snakker eller skriver. Derfor har skrift og bilder svært forskjellig innvirkning på mennesker. Hører eller leser vi en historie eller fortelling, tolker vi og ser for oss personene og miljøet på vår egen måte, som vi henter fra vårt eget "indre arkiv" som er bygd opp av individuelle erfaringer og opplevelser.

Samspillet i sammensatte tekster

Sammensatte tekstsjangre spiller en stor og viktig rolle i dagliglivet. Kombinasjoner av ord og bilder finenr vi overalt, aviser, ukeblad, magasiner, nettstedet, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag, bokomslag osv. Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer ord, bilder og lyd.

Når verbalteksten forankrer

Da mener vi tolkningen bildene - et fotgrafi, et maleri eller en film kan være svært forskjellige, avhengig av personen som ser det. For at et bilde skal bli tolket riktig, blir det ofte lagt til tekst til bilde (eller lyd på nyhetene).

Når bildene forankrer

Ord har en evne til å vise, referere til, det allmenne og generelle. Dikt og sangtekster bruker ofte språket på denne måten. Illustrasjoner er tatt i bruk for å få leserens opplevelse av ordene styrt etter "bildet". Et godt eksempel et hvordan en person oppfatter hvordan ett troll ser ut, de fleste med kjennskap til norsk kultur

Sms-rapport

Eksmpler på mobil-meldingene mine:
- Waddap bro!?/whatsupp/whazup
- Skjera?
- lol!
- xoxo
- Snakks
- Chillan, dudå?
- Joina kvaddå?
- beklage, busy tonight!
- Kugan i sengå
- Serri
- WTF

Som dere ser består sms-språket mitt av både norsk og engelsk, og ofte blir det brukt en blanding der det egentlig dreiser seg om et engelsk ord, men vi gjør det halveis om til norsk "chill(an)" og "join(a)".

Samtidig dreier mye av sms-språket seg om å forkorte ord og setninger for å slippe å skrive for mye, dette er egentlig ganske smart fordi meldingene vi sender koster penger og vi kan få unnagjort det vi skal si i bare en melding istedet for flere. Dette kan vi se for eksempel her "skjer?"(hva skjer)og "serri"(seriøst).

Etter at jeg hadde spurt folk i klassen, ble vi enige om at vi ikke absolutt alltid skriver på sms-språk som er i såkalte "koder". Alt dreier seg om til hvem vi skriver, hviss det er snakk om en eldre person, som besteforeldre så skriver de fleste på regelrett norsk uten forkortninger eller engelsk innblanding. Og når vi skriver til en person vi ikke helt kjenner som for for eksempel arbeidsgiveren så prøver vi å skrive så fint og "riktig" norsk som mulig for å gjøre et godt inntrykk. Men selfølgelig gjør ikke alle dette hele tiden, som sagt det kommer ann på personene.

Smileyer er et annet viktig punkt i sms-språket. De fleste jeg sender sms til, sender iallfall minst en smiley tilbake. Smileyene er med på å få fram hvilket "humør" teksten er skrevet til. Eksempel kan være: "jeg steker pannekaker :(" der vi får inntrykk av at personen ikke liker å steke pannekaker, men hvis vi får et smile-fjes istedet for et surt fjer merker vi med en gang at det er noe positivt.

Oppsummeringsspørsmål 1-8 side 168

1.
nasjonalstat, statsdannelse hvor befolkningen helt eller i det vesentlige utgjør en språklig, kulturell og historisk enhet.

2.
Jeg vil definere nasjonalmål som det talemålet som er størst utbredt, med større sosiale lag i sentrale strøk/områder.

3.
Nei nasjonalmål og minoritetsspråk er ikke alltid det samme. For eksempel i Norge har vi bokmål og nynorsk, nynorsk blir ikke regnet som minoritetsspråk selv et mindre tall av folket snakker nynorsk i Norge. Men nynorsk blir kalt mindretalsmål, fordi nynorsk er en del av majoriteten her i landet. Samisk og tyrkisk er altså minoritetsspråk her i landet.

4.
Språk kan spre seg ved hjelp av:
- Innvandring
- Erobring
- Handelssamband eller nær kontakt

5.
Endinger i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)

6.
1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.
- 1814: Eidsvoll Grunnlovens fødested
- 1905: Unionsoppløsningen


7.
Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløsningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.

8.
De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.