
Eksmpler på mobil-meldingene mine:
- Waddap bro!?/whatsupp/whazup
- Skjera?
- lol!
- xoxo
- Snakks
- Chillan, dudå?
- Joina kvaddå?
- beklage, busy tonight!
- Kugan i sengå
- Serri
- WTF
Som dere ser består sms-språket mitt av både norsk og engelsk, og ofte blir det brukt en blanding der det egentlig dreiser seg om et engelsk ord, men vi gjør det halveis om til norsk "chill(an)" og "join(a)".
Samtidig dreier mye av sms-språket seg om å forkorte ord og setninger for å slippe å skrive for mye, dette er egentlig ganske smart fordi meldingene vi sender koster penger og vi kan få unnagjort det vi skal si i bare en melding istedet for flere. Dette kan vi se for eksempel her "skjer?"(hva skjer)og "serri"(seriøst).
Etter at jeg hadde spurt folk i klassen, ble vi enige om at vi ikke absolutt alltid skriver på sms-språk som er i såkalte "koder". Alt dreier seg om til hvem vi skriver, hviss det er snakk om en eldre person, som besteforeldre så skriver de fleste på regelrett norsk uten forkortninger eller engelsk innblanding. Og når vi skriver til en person vi ikke helt kjenner som for for eksempel arbeidsgiveren så prøver vi å skrive så fint og "riktig" norsk som mulig for å gjøre et godt inntrykk. Men selfølgelig gjør ikke alle dette hele tiden, som sagt det kommer ann på personene.
Smileyer er et annet viktig punkt i sms-språket. De fleste jeg sender sms til, sender iallfall minst en smiley tilbake. Smileyene er med på å få fram hvilket "humør" teksten er skrevet til. Eksempel kan være: "jeg steker pannekaker :(" der vi får inntrykk av at personen ikke liker å steke pannekaker, men hvis vi får et smile-fjes istedet for et surt fjer merker vi med en gang at det er noe positivt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar