Al-Qaida, hva og hvem er det?

Al-Qaida er en terroristgruppe, som har blitt et viktig symbol for militante muslimer i mange land. Gruppen har som mål å etablere et religiøst styre i den muslimske verden. Dette har da ført til en lang og blodig konflikt med verdens eneseste gjenværende supermakt USA, som har kostet mange liv.

Hvordan Al-Qaida oppstod er usikkert, men det meste tyder på at denne gruppen ble til i løpet av den ti år lange krigen i Afghanistan på 1970- og 80-tallet. Det afghanske kommunistpartiet kom til makten i 1978, og det brøt ut en massiv krig i landet. Det kommunistiske regimet. Sovjetunionen rykket inn og støttet for å støtte det kommunstiske regimet. Mange muslimske opprørsgrupper samlet seg og kjempet mot de sovjetiske og afghanske regjeringsstyrkene. USA støttet de muslimske opprørsgruppene, for de vill forhindre kommunismens spredning. De gjorde dette både økonomisk og militært. Flere av gruppene som var med bestod av svært religiøse muslimer som ville bekjempe kommunistene. I tillegg kom muslimer fra hele den arabiske verden til Afghanistan for å hjelpe.

Urolighetene fortsatte i flere år, til tross for at Sovjetunionen trakk seg ut av Afghanistan i 1989. De islamske så på det som en seier, at kommunistene trakk seg tilbake, og de fleste la fra seg våpnene. Men de yngste og mest religiøse fortsatte kampen, der målet var å ta kontroll over Afghanistan. Etter flere år med geriljakrig, tok de makten i 1995 under navnet Taliban. Som betyr “elever av islam”. I tillegg til denne gruppen vokste det mindre grupper av typen ekstremister ledet av Osama Bin Laden, under navnet Al-Qaida, som betyr “basen”. Bin Laden og de andre lederne ville skape revolusjon og ville rense den muslimske verden for vestlig innflytelse. Gruppens ledere reiste til Sudan i 1991, hvor de lagde treningsleire og begynte å planlegge aksjoner for de kommende årene. Ønsket dems var å innføre et strengt muslimsk styre med Koranen som eneste lovbok. Både Al-Qaida og Bin Laden mente at den største hindringen selfølgelig var den vestlige verden, med størst fokus på USA.



De neste årene ble amerikanerne utsatt for terrorangrep flere steder i verden. Det som er usikkert, er hvor stor innflytelse Al-Qaida egentlig hadde over disse hendelsene. Mye tyder på at de var involvert både i det første angrepet på World Trade Center i NY i 1993, og angrepet på et amerikansk militærhelikopter i Somalia samme år. I 1996 returnerte både Bin Laden og resten av Al-Qaida lederne til Afghanistan, hvor de ble godt tatt imot av Talibanstyret, som hjalp dem med å bygge flere treningsleire. Denne plassen var hvor Al-Qaida skulle lære opp soldater i krigen mot Vesten og USA. Tallene på hvor mange som gikk gjennom denne type trening er uklart og usikkert men kan tyde på ett tall fra 10 000 til 100 000.

Bin Laden ble for alvor kjent i den vestlige verden i 1998. Han sammen med andre Al-Qaida utstedte en fatwa, som er en religiøs dom, hvor de mente at det var alle rettroende muslimers plikt å drepe amerikanske statsborgere uansett hvor i verden. Med de neste årene kor det flere terrorhandlinger, der i to av de hvor Al-Qaida var involvert rettet mot USA. De amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet i 1998. Et par år senere ble det amerikanske krigsskipet USS Cole angrepet av selvmordsbombere i Jemen. Terrorister fra Al-Qaida hadde også kapret fire fly og styrtet dem i Pentagon, World Trade Center og Pennsylvania 11. I år 2001 ble denne gruppen kjent over hele verden. Det var etter disse terroriserende angrepene Geaorge W. Bush startet det han kalte “Den Globale krigen mot terror”, der målet var å fakke de skyldige ansvarlige. Siden den gang har USA og Al-Qaida vært i krig. Det som tidligere var en koalisjon av grupper, ble nå sett på som en høyt utviklet organisasjon. Men til tross for dette, er det ennå usikkert hvor godt organisert Al-Qaida er og har vært, men man kan si at gruppen er et viktig forbilde for lignende organisasjoner.



Afghanistan ble som resultat av terrorhandlingene invadert av USA i 2001, med en godkjennelse fra FNs sikkerhetsråd. Poenget var å fange Bin Laden og styrte Talibanregimet som støttet Al-Qaida. Talibanstyret falt sammen ikke lenge etter, men jakten på Bin Laden endte uten resultater. De aller fleste lederne i Al-Qaida rømte og gjømte seg i fjellområdene på grensen mellom Afghanistan og Pakistan. USA invaderte igjen i 2001, denne gangen var det for å styrte Saddam Hussein. USA mente Irak hadde masseødelegelsvåpen og samarbeidet med Al-Qaida. Selv om disse påstandene aldri ble bekreftet. Etter invasjonen har Al-Qaida krigere vært involvert i mange terroraksjoner i Irak, både åpne krigshandlinger og selvmordsangrep.
Etter invasjonen som fant sted i Irak, forrandret Al-Qaidas rolle. Denne organisasjonen drev bare med opplæring av enkeltpersoner til rene terrorangrep før, men fokuset ble endret til mer og mer direkte krigføring. Mennesker fra hele verden reiser til Pakistan og Afghanistan for å bli opplært til å sloss mot de amerikanske styrkene i Irak. Terrorangrepene har ikke bare vært rettet mot USA, men også mot Spania og Storbritania, som er nære allierte av USA. Som resultat sank den folkelige oppslutningen om krigføringen i Irak dramatisk i de to landene.

Når det gjelder Al-Qaida, finnes det ikke sikekr informasjon om hvor mange terroraksjoner de har stått bak. Men de har som sagt vært en viktig inspirasjonskilde for andre terrorister, og flere mindre terroristgrupper med samme målsetting hevder at de har en tilknytning til Al-Qaida. I 2001 11. september gjorde terrorhandlingene Al-Qaida til et kjent symbol verden rundt. Delvis i den muslimske verden har organisasjonen blitt et viktig eksempel på hvordan man kan bekjempe den vestlige fienden, og innflyttelsen derfra. Al-Qaida oppfattes som en trussel for store deler av den vestlige verden. Bin Laden har dermed oppnådd en viktig målsetting, å splitte verden i to deler, oppdelt etter religiøse forskjeller.
Al-Qaida er en ikke-statlig gruppe, som vil si at den ikke er styrt av en stat, og er uten et fast territorium eller organisasjon. Det er av den grunn vanskelig å si noe sikkert om hvordan konflikten vil utvikle seg framover. I tilleg har vi alle de gruppene som kopierer Al-Qaida, som gjør det enda mer sannsynlig at konfikten vil bli langvarig og uforutsigbar.



Vi kan si at det er en ny global trend, altså konfikten mellom Al-Qaida og USA. Det blir stadig færre og færre konfikter mellom land i verden, mens antallet på ikke-statlige konflikter øker. Konflikter mellom land i verden, mens antallet ikke-statlige konflikter øker. Det som er forskjellen mellom disse to er at konflikter mellom land avsluttes som regel ved en fredsavtale eller at en part har vunnet over den andre, mens ikke-statlige konflikter har ofte ingen tydelig begynnelse eller slutt, og utkjempes av grupper og organisasjoner som ofte ikke har offentlige ledere. Dette gjør det hele mer vanskeligt å få et tydelig bilde over hvilke konsekvenser disse konfliktene har fått, og hvordan de vil utvikle seg i framtiden.


Kilder:
FN.no Fred og sikkerhet, terrorisme
Engelsk side om terrorisme
http://www.globalis.no/Konflikter/Al-Qaida

Photostory: analyse av "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder

Møtet med Ove Sørskår

Poenget med å ha et møte med Ove Sørskår, var fordi han var en buddhist. En etnisk norsk buddhist, som skulle fortelle klassen vår om sin tro og hans tanker. Noe av det første han begynte med var å si til oss at han ikke hadde noen form for plan for akkurat hva han skulle fortelle oss, men han skulle fortelle utifra det vi i klassen ville spør han om. Og da føk selvfølgelig mange hender opp i været. For dette var ikke noen kjedelig power point presentasjon, men vi fikk heller sjansen til å spør om det som vakte interesse i buddhisme religionen, og ting vi lurte på.

Han fortalte om konverteringen sin, som tok plass når han var en 19-åring. Man fikk fort inntrykk at han var en generelt rolig person til alt. Hoved grunnen til at han ble buddhist var hovedsaklig på grunn av "ikke-vold" teorien sin. Og da begynte jo selvfølgelig hele klassen å spør om hvordan hans forhold til å ikke skade dyr var. Om hvordan han for eksempel unngikk å skade en mygg. Han kom med mange morsomme kommentarer, og delte sine tidligere opplevelser med oss. Rotten som hadde tatt bolig i huset hans, der han ikke kunne skade dyret. Det gikk som sagt en god del kostnader på å utføre dette harmfritt. Poenget hans va at så lenge det var et levende vesen, står det imot hans religion å skade det. Han skal vise hensyn og medfølelse for alle levende individ uansett om vesenet er lite, stort eller har mindre intelligens.
Klassen reagerte og spurte om det med å tråkke på en bille, eller smekke til en irriterende flue. Sørskår svarte at uhell kunne forekomme. Viss det kom et tilfelle der han skulle drepe en liten makk ved et uhell, var det viktig å vise sin omsorg ved å for eksempel å begrave makken fint ned i jorda og kanskje si en liten bønn.

Poenget var man alltid kunne bli tilgitt for sine handlinger, bare man viser at man bryr seg. Han retter etterpå litt på det han har sagt om ikke vold mot dyr, og nevner at under ekstreme forhold, er det lov å ty til makt, for eksempel hvis du blir angrepet av et stort rovdyr. Hovedpoenget gjaldt å ha god karma som står til den åttedelte veien, forteller han. Ved å drepe et dyr med vilje, går man ned i rangering og får dermed minsket muligheten for å oppnå nirvana, noe alle buddhister har som mål i livet å oppnå, avslutter han. Med disse siste ordene fra Ove om ikke-vold, å oppnå.

Han får litt tid til å fortelle om sin oppdagelse av buddhismen. Han fikk sansen for buddhismen ved et buddhistisk senter i Danmark, hvor han fant inspirasjon, sammen med sin tur til Tibet. Han ble buddhist i 19 års alderen. Det vakte helt sikkert opp tanker i de fleste i klassen. Hvordan er det å konvertere til en helt ny religion, der resten av de man omgår, familie og venner er kristne. Noe bare en som har opplevd det sjøl kunne fortelle om. Derfor var det veldig lærerikt og interessant det Sørskår hadde å komme med, en mann som er selvsikker og tålmodig (orker å holde ut tåpelige spørsmål)og har et fast syn på livet.

Moderne trekk i "Forfatterinner" og "Giftas"

Camilla Collet snakker om kvinnens rolle i samfunnet. I det moderne samfunnet vi lever i nå har kvinnen samme rettigheter som menn. På den tiden var det anderledes, men det va dette Collet ønsket, full likestilling. Collet forteller i boken Forfatterinnen om hvordan kvinnen blir undertrykket og hvordan hun selv ble lært opp/måten folk oppfører seg mot henne, som viser hvordan hun skal være.

I giftas leser vi om en mann og en kvinne som har et "moderne" forhold. Mannen ønsker en fri kone som skal fø seg sjøl. Ingen husholderske, men heller en god venn. Kvinnen ønsker også en fri stilling i forholdet. Begge to bor i forskjellige rom, dette blir jo en litt ekstrem måte å vise det på. August Srindberg mener også at kvinnen kan klare seg selv, og at hun ikke er avhengig av mannen.

René Descartes

Descartes også kjent som grunnleggeren av moderne filosofi og den moderne matematikkens far. Han blir regnet som en av Vestens viktigste tenkere gjennom historien. Han var en inspirasjons kilde for andre filosofer, både i sin samtid og etter sin død. "Cogito ergo sum" er hans mest berømte utsagn, som på norsk betyr "Jeg tenker, derfor er jeg".

Han fikk en førsteklasses utdannelse, blant annet innen filosofi faget. I matematikkens verden etterlot han spor, det kartesiske koordinatsystem er oppkalt etter ham. Han sitt ønske var at kunnskap skulle være sikkert bevist, for han merket tidlig at det meste av det han hadde lært var usikkert og lite nyttig. Med untak av matematikken, der det er en haug av ting det går an å være sikker på. Han utarbeidet altså teorier om å oppnå sikker kunnskap, altså epistemologiske spørsmål.

EPISTEMOLOGI
I "Discours de la Methode" boken skriver han om at mennesker har forskjellig syn på alle verdens spørsmål. Han mente klokskap var jevnt fordelt på absolutt alle mennesker, men at folk bruker fornuften på forskjellige måter. Det viktigste var derfor å finne en korrekt metode for å finne sikker og pålitelig kunnskap, og Descartes mente at han hadde den korrkte metoden. Han mente at man kunne bruke deduksjon, sånn som i matematikkens verden, for finne frem til sannheten. Han var overbevist om at alt det sikre, altså alt det som var sant hang sammen i i et sammenhengende hele. Og man kan utifra sikre utgangspunkter foreta deduksjoner.

For å finne ut om en påstand var sann eller ikke, hadde han en metode for å finne ut om noe var sikkert, han hadde da lagt 21 regler å gå ut i fra, og her er 5 av dem;

- vi må verken legge vekt på hva andre mener eller på hva vi selv tror, men vi må undersøke det som skal undersøkes, og dedusere fra sikre holdepunkter.
- kompliserte problemstillinger må deles opp i enklere deler.
- vi må begynne med det enkle, og fortsette med det kompliserte etter at det enkle er løst.
- vi må foreta oppsummeringer med jevne mellomrom.
- vi må aldri akseptere at noe er sant, uten at det vil være selvmot- sigende å tvile på det.

Ifølge Descartes kan man altså tvile på alt man vet. Tvile på sansene, tvile på bibelen, tvile på enkelte matematiske "modeller". Descartes mente at man kkunne tvile på absolutt alt. Denne filosofiske holdningen er nå kjent som «kartesiansk tvil». Men det var nettopp dette som ga ham et sikkert utgangspunkt. Man kan ikke tvile på at man tviler! Derfor ble "Cogito, ergo sum" Descartes sin helt sikre utgangspunkt.

Noe som er klart og distinkt, mente han var sannhet. Sanseopplevelser var ikke klare og distinkte, for for han var det ikke klart og distinkt at gress er grønt og himmelen er blå. Descartes begrunnet denne tilsynelatende merkelige påstanden med at sansene kan bedra en. Siden det som oppleves som klart og distinkt fundamentalt sett er forårsaket av Gud, må det være sant. Hvis det ikke er sant, er Gud en bedrager som er ute etter å svindle oss, og dette var for Descartes helt utenkelig. Slik mente Descartes å ha bevist at verden omkring oss eksisterer.

Sammensatte tekster - tekst, bilde og lyd

Ord og bilder

Ord og bilder tilhører hvert sitt "språk", som beskrives som systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Med ord referer vi til virkeligheten, men sammenhengen mellom ordet og det ordet viser til, bygger på tilfeldige "avtaler" mellom mennesker innenfor et språkfelleskap. Vi kunne uten problemer skifte ut betegnelsen "hund" med "katt" dersom vi bare kunne bli enige om det. Men når det er snakk om bilder, så kan vi si at de etterligner virkeligheten. En tegning eller et fotgrafi av en hund vil stort sett bare framkalle den samme forestillingen hos dem som ser det, uansett hvilket språk de snakker eller skriver. Derfor har skrift og bilder svært forskjellig innvirkning på mennesker. Hører eller leser vi en historie eller fortelling, tolker vi og ser for oss personene og miljøet på vår egen måte, som vi henter fra vårt eget "indre arkiv" som er bygd opp av individuelle erfaringer og opplevelser.

Samspillet i sammensatte tekster

Sammensatte tekstsjangre spiller en stor og viktig rolle i dagliglivet. Kombinasjoner av ord og bilder finenr vi overalt, aviser, ukeblad, magasiner, nettstedet, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag, bokomslag osv. Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer ord, bilder og lyd.

Når verbalteksten forankrer

Da mener vi tolkningen bildene - et fotgrafi, et maleri eller en film kan være svært forskjellige, avhengig av personen som ser det. For at et bilde skal bli tolket riktig, blir det ofte lagt til tekst til bilde (eller lyd på nyhetene).

Når bildene forankrer

Ord har en evne til å vise, referere til, det allmenne og generelle. Dikt og sangtekster bruker ofte språket på denne måten. Illustrasjoner er tatt i bruk for å få leserens opplevelse av ordene styrt etter "bildet". Et godt eksempel et hvordan en person oppfatter hvordan ett troll ser ut, de fleste med kjennskap til norsk kultur

Sms-rapport

Eksmpler på mobil-meldingene mine:
- Waddap bro!?/whatsupp/whazup
- Skjera?
- lol!
- xoxo
- Snakks
- Chillan, dudå?
- Joina kvaddå?
- beklage, busy tonight!
- Kugan i sengå
- Serri
- WTF

Som dere ser består sms-språket mitt av både norsk og engelsk, og ofte blir det brukt en blanding der det egentlig dreiser seg om et engelsk ord, men vi gjør det halveis om til norsk "chill(an)" og "join(a)".

Samtidig dreier mye av sms-språket seg om å forkorte ord og setninger for å slippe å skrive for mye, dette er egentlig ganske smart fordi meldingene vi sender koster penger og vi kan få unnagjort det vi skal si i bare en melding istedet for flere. Dette kan vi se for eksempel her "skjer?"(hva skjer)og "serri"(seriøst).

Etter at jeg hadde spurt folk i klassen, ble vi enige om at vi ikke absolutt alltid skriver på sms-språk som er i såkalte "koder". Alt dreier seg om til hvem vi skriver, hviss det er snakk om en eldre person, som besteforeldre så skriver de fleste på regelrett norsk uten forkortninger eller engelsk innblanding. Og når vi skriver til en person vi ikke helt kjenner som for for eksempel arbeidsgiveren så prøver vi å skrive så fint og "riktig" norsk som mulig for å gjøre et godt inntrykk. Men selfølgelig gjør ikke alle dette hele tiden, som sagt det kommer ann på personene.

Smileyer er et annet viktig punkt i sms-språket. De fleste jeg sender sms til, sender iallfall minst en smiley tilbake. Smileyene er med på å få fram hvilket "humør" teksten er skrevet til. Eksempel kan være: "jeg steker pannekaker :(" der vi får inntrykk av at personen ikke liker å steke pannekaker, men hvis vi får et smile-fjes istedet for et surt fjer merker vi med en gang at det er noe positivt.

Oppsummeringsspørsmål 1-8 side 168

1.
nasjonalstat, statsdannelse hvor befolkningen helt eller i det vesentlige utgjør en språklig, kulturell og historisk enhet.

2.
Jeg vil definere nasjonalmål som det talemålet som er størst utbredt, med større sosiale lag i sentrale strøk/områder.

3.
Nei nasjonalmål og minoritetsspråk er ikke alltid det samme. For eksempel i Norge har vi bokmål og nynorsk, nynorsk blir ikke regnet som minoritetsspråk selv et mindre tall av folket snakker nynorsk i Norge. Men nynorsk blir kalt mindretalsmål, fordi nynorsk er en del av majoriteten her i landet. Samisk og tyrkisk er altså minoritetsspråk her i landet.

4.
Språk kan spre seg ved hjelp av:
- Innvandring
- Erobring
- Handelssamband eller nær kontakt

5.
Endinger i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)

6.
1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.
- 1814: Eidsvoll Grunnlovens fødested
- 1905: Unionsoppløsningen


7.
Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløsningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.

8.
De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.

Særtrekk ved romantikken og nasjonal-romantikken

Tekst: Sofies Verden(1991) av Jostein Gaarder

a)

De nye sentrale slagordene i romantikken var følelse, fantasi, opplevelse og lengsel.

Dyrking av ”jeg’et”, som ville si at det ble “fritt fram” for enkeltindivided til å gi sin egen fortolkning til tilværelsen.

Dikterene i romantikken var mer fri en i tidligere epoker som barokken, der for eksempel Back og Handel komponerte sine verker til Guds ære, og etter strenge regler. Beethoven var en slik “fri” dikter, som ikke fulgte noe spesielt mønster.

De som ble regent som romantikkerne var som oftest unge menn, mange av dem studenter som kom fra byen, og de hadde en “anti-borgerlig” instilling til livet.

Romantikken hadde flere likhetstrekk med hippiekulturen på 1950-tallet. For en romantikker var det viktig å oppleve livet, samtidig som de ble forbundet med dovenskap.

Mange tok selvmord eller døde av tuberkulose i tidlig alder, og selvmordstatistikken gikk opp etter brevromanen “”Unge Werthers lidelser” av Goethe kom ut. (Der Werther skyter seg selv fordi han ikke får den han elsker” – den uopnåelige kjærligheten.)

Et av de viktigste trekkene ved romantikken var naturlengsel og naturmystikk.

Romantikken dyrket i tillegg den nasjonale følelsen. Norge frigjorde seg fra Danmark.

b)

Nasjonalromantikerne var spesielt opptatt av folkets historie, folkets språk og den folkelige kultur. De var opptatt av organismer; det meste ble betraktet som organsimer, planter, folk, diktverk, språket og til og med naturen.

Gjer leksene dine gut

”Gjer leksene dine gut” er et av de nyeste essayene skrevet av Are Kalvø. Essayet ble publisert på hans egne nettsider i slutten av desember 2009.

I forbindelse med klimatoppmøtet i København har Are Kalvø kjent seg mer og mer igjen på de mest irriterende lærarane sine. Hvorfor? Fordi lærene allti har vært flinke på å påpeke ting som for eksempel det med at når man skal skrive en stil eller rekke en innlevering må man planlegge og begynne med en gang og ikke rett før det ikke går an å utsette det mer. Han får fram eksempler på at mange er ”i siste liten” mennesker, ungdommer som har fått særoppgaver i å skrive om bøkene hans kommer i siste liten og spør om dumme spørsmål som kalvø bare har lyst å besvare med en setning; ”Kunne du ikkje begynt ein dag før?”. Klimatoppmøtet kommer inn i bildet når han begynner å sammenligne ”late” elever med verdens mektigste og viktigste mennesker, voksne politekere. Det er litt bekymringsfult når klimaforhandlerene skal møte pressen, med en ”uforberedt, uffulstendig og mangelfull” tale som ”Alle verdens land/verdens nasjonar/jordas folk/ har blir komme fram til ein avtale land har komme fram til bli blitt enige om...”

Ikkje Amerika, men Amerika

Denne teksten kom ut i ”Aftenposten” 30. Aug 2000, og er ein ironisk eller sarkastisk tekst rettet mot Oslo byråd, der Fløgstad foreslår at Sør-Amerika blir ett ”valgfritt sidemål”. I teksten får vi vita at Fløgstad både er Sør-Amerika ekspert og nynorskforfattar, så det er troverdig å tro at denne saken med valfritt sidemål som blir tatt opp i artikkelen, på et ironisk vis. Min oppfatting er at ironien i teksten kommer klart fram, sammen med Flagstads synspunkt. Jeg tror det hele er for å latterleggjøre selve konseptet om frivillig sidemål.

I teksten tar Fløgstad til ordet for at elever i Oslo området skal slippe å ha om Sør-Amerika i geografifaget/fagene. Han mener at elevene har for lite kunnskap om Amerika, og at læren om Sør-Amerika er unødvendig. Han mener heller burdefokusere på Nord-Amerika, fordi det er mer nærliggende våres kultur, på samme måte som det blir sagt at bokmål er mer nærliggende våres talemåte enn nynorsk. Han bruker mange argumenter fra nynorskdebatten til sin egen argumentasjon, for eksempel; ”Etter vår meining er det naudsynt at elevane får meir tid til å arbeide med hovud-Amerika i nord, utan å måtta bruka mykje verdifull tid på det sørlege subkontinentet”. Dette er et argument som blir brukt i målforms debatten. Man mener at elevene må bruke for mye tid på nynorsk, som kan si blir regna som et ”subkontinent”, sørlandet. Videre har vi flere eksempler: ”Ein legg til grunn at svært få Oslo-ungdomar vil få praktisk nytte av Sør-Amerika i sin vidare yrkeskarriere”. Igjen er det et velkjent argument fra målformsdebatten som blir bruk, bare et lite antall ungdommer vil få bruk for nynorsk senere i livet. Nok et eksempel ”Alt i dag er det slik at 90% av det som blir sagt om Amerika, handlar om Nord-Amerika.”. Man ser parallelle linjer med målformen, bokmål (Nord-Amerika) er det mest brukte språket.

Sarkasme er et virkemiddel som går igjen i teksten til Fløgstad. Sarkasmen skaper en provoserende stemning som understreker poenget, samtidig som det skaper humor i teksten. Godt eksempel på det er ”dersom det visar seg at prøveordninga er vellykka, ser ein for seg at forsøket vil kunna utvidast til å gjelda dei mest forvirrande kyststrekningane på vestlandet og i Nord-Norge, og einskilde særleg ubetydelege øyar i ytre Oslofjord.” Han foreslår med andre ord å utelukke noe av vårt eget land fra undervisningen. Han sammenligner det å fjerne avgjørende deler av landet med å fjerne en avgjørende del av språket og kulturen vår, dette blir sett på som en provoserende og sarkastisk måte.

Hovedsynspunktet og det Fløgstad prøver å få frem i denne tekster er sette søkelys på hvor latterlig den egentlige diskusjonen er, sidemålsdiskusjonen. Som sagt så er hele teksten ironisk ved bruk av en oppfunnet konflikt som fungerer som parallell til den reelle konflikten. Fløgstad bruker poeng fra den oppfunnede konflikten og overfører det til den aktuelle teksten. Fløgstads tar opp problemer og argumenter, og setter dem inn i en ny sammenheng som setter debatten i et ”nytt lys” og kansje det gjør at man ser annerledes på saken.

DET FOLK VIL HA?!? Av Are Kalvø

Kåseriet ”DET FOLK VIL HA?!?” ble publisert på Are Kalvøs nettsider i 2005 og er ment som underholdning og reklame for programbladet til revyen ”Det folk vil ha”.

Bodskapet er ikke er så skjult som det er i enkelte andre lignende tekster, noe som iallfall får meg til å ha lyst på å lese videre helt til siste punktum. Kåseriet er et uttrykk for Kalvøs irritasjon over irriterende mennesker i verden. Stereotypiane vi finner på TV og i andre media blir skildret på en veldig humorstisk måte, de plagsomme, altvitende menneskene som kommenterer nyhetssaker, politiske utsagn og diskusjoner på vegne av andre, til tross for at folk flest i de fleste saker ikke har noe som helst til felles med disse menneskene. Are Kalvø fremmer et humoristisk opprør mot den velkjente frasen ”det er dette folket vil ha”, der han kommer fram til at folk slettes ikke vil ha ”ca. sekstitre år gamle halvnakne snikfotograferande trampolinehoppande onanistar som har sex og syng surt i beige skjorte og briller”. For om det var ”det folk vil ha” hadde det ikke vært mennesker som foretrekker og ser på nyheter hver dag. Jeg tror han prøver å si at vi mennesker er rett og slett altfor opptatt av reality. Hovedbudskapet er å få fram at alle er forskjellige og ikke alle er enige med alle i alt. Dessuten var dette ment som programbladteksten for revyen ”Det folk vil ha”, for å vekke oppmerksomhet rundt et tema som ikke har blitt tatt opp på samme måten før.

Tankekart om Klasisismen.

Klarte ikke få det over på bloggen, men her er iallfall adressen.